Legemidler mot depresjon
Mange psykiatriske pasienter får alvorlige bivirkninger av medisiner. Ifølge professor i klinisk psykofarmakologi, er dette et stort problem. Mange pasienter i psykiatrien får en feil dose medisin fordi fabrikantene av medisiner opererer med standarddoser. Utgangspunktet til legemidler er at alle er like, men i virkeligheten reagerer vi veldig forskjellig på medisiner.
Cipralex (Cipramil) er et veldig populært legemiddel mot depresjon i Norge og mange nordmenn tar det, men det er viktig å vite at én pille Cipralex til meg kan bety ti piller Cipralex til deg eller omvendt. Det er avhengig av hvilken variant av gener vi har. Disse genene avgjør hvor store mengder enzymet som finnes i kroppen vår. Det produseres rundt 60 enzymer i kroppen som bryter ned stoffer som kroppen ikke kjenner som sine egne som f.eks. Cipralex. Det anbefales at man skal bruke en til to tabletter av Cipralex daglig og det betyr at man tenker seg at samme dose skal passe alle. I virkeligheten er det slik at noen personer har enzymet som virker så fort at kroppsfremmede stoffer brytes raskt ned og hvis de har fått én tablett, fikk de i praksis tilsvarende halvtablett, mens andre blir trøtte, slappe, kvalme, impotente og får en rekke bivirkninger fordi de har fått blodkonsentrasjon som er ti ganger høyere.
Standarddose av Cipralex passer for mellom 60% og 70% personer. 3% av nordmenn har den spesielle genvarianten fra begge foreldre, så én tablett gir 10 dobbelvirkning, mens 5% av personer bryter ned Cipralex på 0,0 – det betyr at de ikke får noen virkning av det.
130 000 nordmenn får hvert år skrevet ut Cipralex mot depresjon eller mot angstlidelse. Bivirkninger kan være f.eks. blodtrykksfall og i verste fall hjertesvikt. En enkel blodprøve forteller lege hvilken dose som passer pasienten, men det er ikke rutine og det brukes sporadisk. Det gjelder ikke bare Cipralex, bivirkninger av psykiatriske legemidler er generelt et stort problem, spesielt hos eldre pasienter som er veldig sårbare for bivirkninger.
norskug