2.Atmosfære på Mars
Året er 2150, mennesker har etablert flere forskningstasjoner på Mars, men det er et lettvint liv som leves der. For å bevege seg utendors, må de ikke bare ha beskyttelsesdrakter, de må også slepe rundt med store oksygentanker på ryggen. Og det er ikke bare å ta et fly fra basen på Nordpolen til basen på ekvator, for det er nesten ikke luft på Mars, nesten ingen atmosfære. Men sånn har det ikke alltid vært på den røde planeten. En gang i tida hadde Mars sannsynligvis en like tjukk og god atmosfære som Jorda, men så forsvant den, og tyven, den var Sola. Hva var det som skjedde på Mars?
Det som skjer på alle planeter som går rundt Sola, er at den vil bli utsatt for en solvind, en strøm av partikler fra sola. Det som er spesielt med Mars i forhold til jorda er at Mars ikke har noe magnetfelt som skjerm, har ikke noen romdrakt. Da kom solvind tett inn på atmosfæren og den tilførte energiøkning til de partiklene i atmosfæren, slik at den løser i seg gravitasjonskraft. Det ser ut som om det kommer en vind fra sola og den blåser bort atmosfæren. De partiklene som vinden fører er ektrasterke og det fører til at den tar kraftig tak i atmosfæren. Det har også skjedd på Mars at atmosfæren ble blåst bort av den partikkelvinden fra sola, men det skjedde ikke på jorda pga magnetfeltet. Jorda har en magnet felt rundt seg og den fungerer som et skjerm. Men da trekker man masse energi ut fra solvind og det som skjer er at den energien kommer jo ned til jordas atmosfære og det skjer i veldig konsertrert sone og den er nordlyssone, så i den regionen vi ser nordlys for vi veldig mye effekt av solvind og veldig sterk oppvarming. Vi får da en tilsvarende effekt som på Mars. Det får vi konsertrert i nordlyssoner. Så det blåses ut masse atmosfære derfra. På dagtid ligger denne sonen over Svalbard, der har vi jo vitenskapelig verktøy og radar som vi studerer akkurat det fenomenet. Det er mange raketter fra japanske og amerikanske forskere som blir skutt ut for å finne ut hva som pomper denne energien og det er et vedig komplekst studie så vi vet ikke alt, men det vi vet er at det er ca 300 ton oksygen som forsvinner og går ut og unslipt jordas gravitasjonskraft hver døgn, så det er ganske fantastiske mengder da. Når man ser på 300 ton hvert døgn normalt. Det er både oksygen og hydrogen som forsvinner fra jordas atmosfære, men hydrogenet kommer jo fra sola, så da får vi også tilførsel av den, men oksygene er jo produsert på jorda og derfor gir det et luft . Man får tape oksygen og vi trenger den til å puste så forskerne er veldig interesserte i det.
Hva skjer med den oksygensky som går ut? Det er ikke så lett å si hva skjer videre med denne skyen siden man er interresert i det at den dampes ut. Vi tror at en del av den kommer tilbake til jorda igjen fordi de partiklene som løfter seg og sår ut, de drifter bakover, vekk fra sola, og så blir den fanget av den magnetiske halen, og det er en stor sjanse at vi får tilbake halvparten av det som forsvinner først. Det er en prosess som er knyttet til nattnordlyset. Det ligger over Nord-Norge. Man kan ikke være sikker på dette at det kommer tilbake, de kjenner ikke til om det er noen nettotap eller noe sånt. Det kan være sant at jordas atmosfære hadde mer oksygen og var tjukkere og tettere for noen millioner eller milliarder år tilbake, men da dukker det opp et annet spørsmål om oksygenproduskjons effektivitet i forhold til tapet. Når man studerer denne prosessen så vet man at det er et tap, men tapet er ikke så dramatisk og det vil ta milliarder år før vi har kvitt oss med oksygen og vi vet ikke heller hva som har skjed før og nå føler jeg at vi har perfekt oksygen, kanskje vi kunne ha hatt litt mer men det er godt med det vi har. Vi er helt avhengig av atmosfære og dens sammensetning det er ikke noen umiddelbar fare fordi det tar veldig lang tid. Vi får større utfordringer med hensyn til å overleve på planeten jorda enn akkurat denne prosessen. Hvis vi ikke hadde magnetfelt, skulle sol stjele enda flere partikler fra oss.
Hvorfor har ikke Mars magnetfelt? Det er et veldig godt spørsmål som vi ikke kjenner svare på. Det mulig et det finnes en siklus av magnetfelet på mars.
3.Den islandske genforsker
Den islandske genforsker Kari Stefansson for Jahres medisinsk pris for 2009 og den lyder på 1 000 000 kroner. Stefansson er for lengst en superkjendis for genforskning. Selskapet hans DeCode er kjent over hele verden for arbeidet med å kartlegge hvilke gener som disponerer for forskjellige alvorlige sykdommer, blant annet kreft og hjertelidelser.
Han dannet en gruppe av dyktige forskere som jobbet med genforskning i 13 år og de er fornøyd med at hans norske kollegaer la merke til dette. Selve prisen er ikke en stor overraskelse for ham og hans medarbeidere, siden de er så arrogante at de mener arbeidet deres er verdt alle priser som er gitt ut verden rundt. Han tenke på å gi penger til arbeid med vanskeligstilte barn på Island. Han er glad for at han ble verdsatt i Norge, men han mener også at prisen var ganske fortjent.
Ivar Gridland møtte den selvsikre islandske genforskeren på Island. Alle mener noe om Kari Stefansson på Island fordi han så muligheter på sagøya som ingen hadde sett tidligere. Island er en liten isolert øy med ganske ensartet befolkning som er kanskje den ideelle befolkning å forske på. Stefansson mener at islendingere er ikke den perfekte befolkningen å forske på men de er bedre egnet som studiegruppe enn andre folk. Årsaket til dette er at de har hele nasjon, hele slekta i en databank i Islendingerbok – en slektsbok som går helt tilbake til 900-tallet. De tar en liste med pasienter fra hele øya, alle islendingers som hadde utviklet kreft i løpet av de siste 50 årene for eksempel, så kjører de listen gjennom databasenog ut kommer alle familietrærne slik at forskerne kan lese ut eventuelt slektskap. I teorien helt tilbake til skalden Egil Skallagrimsson som ble født i år 910. Deretter gjenstår jo bare det å se sammenhengen mellom de enkelte sykdommer, slektskap og gener. 95% av islendingene har sagt ja til å avgi blodprøver. 270 000 bloprøver er visst nok overkommelig. Stefansson kan spore sitt slektskap tilbake til Egil, han kunne spore det enda mer tilbake med de norske forfedre til Egil teller ikke. På sagøya finnes det to grupper folk: de som beundrer ham og de som mener at han er en representant for den nye onde kapitalismen. Han dannet DeCode pga av hans lidenskap for genforskning, men for å kunne fortsette med arbeidet trenger han penger så han må være en lege og en forretningsmann i en person.
Kamilla Stoltenberg – assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet i Oslo, beskriver han som en mann med en stor visjon, en velutviklet evne til å fortelle historier slik at andre blir fascinert og visst provosert, og en formidabel gjennomføringkraft. Stoltenberg mener at det viktigste som han og teamet hans har bidratt med, er idetifisering av gener for en lang rekke alvorlige og utbredte sykdommer (kreftsykdommer, hjertekarsykdom, astma, allergi, ulike psykiatriske lidelser). Spektrumet er helt kollosalt, men hun tror at annet bidrag som ikke så ofte blir trukket fram er de bidragene til grunnforskning, altså det å finne ut mer om genetiske mekanismer. Når det gjelder hjertekarsykdom, har islandsk materiale bidratt til at man identifiserte et gen for atrieflimmer, altså rytmeforstyrrelser i hjerte og der er det stor håp at det igjen kan bidra til bedre medikamentell behandling. Dette er en veldig utbredt lidelse og det spiller også en stor rolle for risik for hjerneslag. Et helt annet eksempel er at de har sett på sammenheng mellom det som kalles rekombinasjonsrat, det vil si i hvilken grad man skifter gener mellom kromosomer før eggcelle danner seg hos mor og fruktbarhet, altså hvorvidt barne blir født og overlever, de har funnet at des høyere rekombinasjonsrat hos mor, des høyere fruktbarhet og det er muligens en grunnleggende biologisk mekanisme for å ivareta genetisk mangfold. Dette bidraget er ikke mindre viktig enn de bidragene de har til enkelte sykdommer. DeCode jobber med å forkorte tid mellom oppfinnelse av noe til innføring av de oppfunnene til medikamentell behandling. Man må huske at selv om genetikken utvikler seg rassende fort, er den forholdsvis ny. Det tok 50 år minst fra man oppdaget bakterier og virus til man hadde antibiotika, jeg håper at det skal ta mindre tid før man har viktig gjennombrudd når det gjelder medikamenter basert på den genforskningen som i dag foregår og DeCode arbeider også der, både med å utvikle medikamenter og diagnostika, men det er ikke der det store gjennombruddet nå foregår.
Stefanssons selskap ble rammet av den internasjonale krisen som rammet særlig Island. Selskapet hans er privat men eier også den islandske genbanken over mesteparten av islandske folk. Den store debatten som foregikk rundt år 2000 handlet om etablering av en helsedatabse, altså et stort nasjonalt register som skulle hente informasjon fra pasientjournalen, både på sykehus og hos andre praktikkere. Den helsedatabsen er ikke noe særlig annet enn den type helseregister som alle de andre nordiske land hadde hatt hele tiden, men noe som Island ikke hadde råd til å etablere. Den har heller ikke blitt noe av. DeCode hadde ikke råd til å gjøre det likevel, og det var forkomplisert. Det de har er rett og slett, en samling blodprøver med DNA som de har utvunnet fra disse blodprøvene, der hver enkelt islendinger har gitt sitt samtykke til at det skal brukes til forskning og de eier ikke den, under denne forstanden at de blir værende på Island, hvis selskapet går konkurs og forsvinner.
Hjernen vår definerer ikke bare oss mennesker som art, men også hver enkelt av oss ved å gi oss personlighet og nå leter DeCode etter hvilke gener som gir oss denne personligheten og kanskje på tankenivå og det høres nesten skremmende ut. Det er ikke noe nytt til dem som tror at menneske er et biologisk vesen og at gener spiller en rolle for hele vår kropp og hjernen. Gener er viktige for adferd og personlighet. Det har man visst lenge fra tvillingsforskning, blant annet, det man ikke har hatt så mye kunnskap om er hvilke enkelt gener som spiller den rollen og jeg tror at det er det DeCode er spesielt opptatt av å forfølge videre.
5.Gull er helt ubrukelig
Gull er på mange måter et av de mest ubrukelige grunnstoffene. I motsetning til mange andre metaller, har det ingen biologisk virkning. Det er mykt og kan derfor ikke benyttes til redskap og så så tungt ...? Men nettopp denne mangelen på brukelighet er det som gjør gull så spesielt og ettertrakta. Gull reagere nemlig ikke med gasser i luft og oveerflaten blir like fin over tid. Den blir ikke svart som sølv eller grønn som kobber. Denne evnen til å bestå bli av alle alkymister sett på som et tegn på spirituell renhet. Kinesiske alkymister mente at gullet kunne forlenge livet for gull varer jo evig. Alkymister prøvde derfor i mange år å lage gull fra andre stoffer. Selv Newton brukte mye tid på alkymisme og August Strindberg prøvde seg så seint som i 1890-årene. Det er litt ironisk da at et så lite bruktbar grunnstoff som gull, faktisk er så ettertrakta.
norskug